BISKOPENS LAGERHUS

Hvis et medlem av Kirken kommer i vanskeligheter og alle hans eller hennes egne midler er oppbrukt, går vedkommende til biskopen (menighetens leder). Han kjenner menigheten godt, og kjenner trolig allerede til den aktuelle familiens omstendigheter. Det gjør ham i stand til å vurdere behovene og de tilgjengelige ressursene og hjelpe familien.

I deler av verden hvor det er store konsentrasjoner av medlemmer, driver Kirken "Biskopens lagerhus". Disse minner om supermarkeder, men har ingen kassaapparat. Disse lagerhusene ble iverksatt kort tid etter at Kirken ble grunnlagt i 1830. Der kan en trengende, med biskopens tillatelse, midlertidig hente de varene han eller hun trenger helt gratis.

Andre steder har biskopen andre midler til rådighet til å yte tiltrengt hjelp. Han kan for eksempel kjøpe inn mat. Biskopen skal unngå å levere ut penger. Vanligvis blir mottakeren gitt arbeid å utføre i forhold til sine ferdigheter.

Denne delen av velferdsprogrammet, som alle de andre, blir finansiert ved frivillige bidrag fra Kirkens medlemmer, som faster en dag i måneden og gir verdien av måltidene de ville ha spist, til de fattige og trengende.