Med tanke på journalister, opinionsledere og andre følger det nedenfor en oversikt over hvordan Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige styres og ledes lokalt.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er i stor grad basert på medlemmenes ubetalte tjenestevirke. Det er faktisk ett av de mest karakteristiske kjennetegnene ved den. I tusenvis av lokale menigheter rundt omkring i verden tar medlemmer på seg "kall" eller oppgaver og yter meningsfylt tjeneste for hverandre. Det er ganske vanlig at det innebærer 5-10 timer i uken. Noen kall, f.eks. som biskop, president for Hjelpeforeningen eller stavspresident, kan bety 15-30 timers tjeneste ukentlig.
Det er ingen som søker på kall i Kirken eller stiller til valg. Medlemmene blir forespurt av lederne om de er villige til å ta imot kall og oppgaver. Lederne har på forhånd søkt inspirasjon gjennom bønn når det gjelder hvem de skal kalle. De fleste av Kirkens medlemmer er villige til å ta imot disse kallene.
Det kan f.eks. være slik at et medlem for en tidsperiode kan virke som leder for en gruppe menigheter som til sammen utgjør en medlemsmasse på flere tusen (stavspresident), for deretter å få et annet kall som kan gå ut på å være søndagsskolelærer for en håndfull 15-åringer i en eller annen menighet. Uansett hva tjenesten går ut på, ser man på det som et bidrag til beste for sin menighet eller for Kirken totalt sett.
Når en forsamling består av omkring 200-500 medlemmer, får den betegnelsen menighet. Flere menigheter i et gitt geografisk område utgjør det Kirken kaller en stav. En stav består av omkring 2.000-5.000 medlemmer.
Alle staver har en øverste leder (president) som, sammen med to rådgivere og andre ledere, har overoppsyn med Kirken i sitt område. I tillegg til stavspresidenten og hans rådgivere er det etablert hjelpeorganisasjoner og tolv menn som utgjør et høyråd. Disse lederne er i stor grad selvstendige i avgjørelser som gjelder medlemmer av deres stav. Det er vanlig at en stavspresident sitter i omkring ni år.
Presidenter for stavens Hjelpeforening og andre hjelpeorganisasjoner
Presidentene for de forskjellige hjelpeorganisasjonene på stavsplan og deres medarbeidere leder Hjelpeforeningen, søndagsskolen og organisasjonene for unge menn, unge kvinner og barn. De er også ressurser for dem som virker i tilsvarende kall på menighetsplan.
Stavspresidenten kaller én mann i hver menighet til biskop. Biskopen virker vanligvis i ca fem år og har hovedansvaret for å ivareta de åndelige og fysiske behov til menighetens 200-500 medlemmer. Biskoper organiserer også gudstjenester og delegerer kall og tjenesteoppgaver til medlemmer innenfor sine respektive menigheter. Det er mange funksjoner som skal dekkes, fra organist til søndagsskolelærer og fra president for Hjelpeforeningen til speiderleder.
I Bibelen forkynte apostelen Paulus at alle disse kallene er avgjørende for Kristi kirke:
Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere! Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige …..men lemmene ha samme omsorg for hverandre. (1.Kor.12:20-22, 25)
I likhet med stavspresidenten og biskopen har presidenten for Hjelpeforeningen et betydelig ansvar. Sammen med sine to rådgivere leder hun Kirkens organisasjon for kvinner. Foreningens formål er å være en fysisk og åndelig ressurs i Kirken og i samfunnet. Sammen med biskopen forvalter hun Kirkens velferdshjelp til fattige og trengende i sin menighet, evnt. også i lokalsamfunnet.
Programmet for Unge kvinner, Unge menn, søndagsskolen og barnas Primær
I tillegg til oppgaver i Hjelpeforeningen i stav og menighet virker kvinner også som søndagsskolelærere for voksne og som ledere i organisasjonene for unge kvinner og for barn (Primær). Lederne for disse organisasjonene samarbeider med andre i menigheten og staven for å fremme åndelig vekst og utvikling hos familier og den enkelte i menigheten, evnt. også i lokalsamfunnet.
Kirken har prestedømstjeneste både i staver og menigheter. Verdige mannlige medlemmer fra og med 12 år kan få overdratt det som kalles prestedømmet. Medlemmene tror at prestedømmet er Guds myndighet til å forvalte Kirkens ordinanser som dåp og Herrens nattverd. Det er ulike embeder innen prestedømmet, vanligvis i forhold til alder, erfaring eller kall i Kirken: diakoner (12-13), lærere (14-15), prester (16-17), eldster (18 +) og høyprester.
Alle som bærer prestedømmet innenfor de ulike embedene, utfører tjeneste og har en viktig rolle i å ivareta menighetens åndelige behov. Prestedømsbærere er også lærere og ledere innenfor organisasjonen for unge menn og i sine respektive prestedømsquorum, eller grupper (diakoner, eldster osv.).
Omtrent hver måned besøker hjemmelærere og besøkende søstre andre medlemmer av menigheten for å bli kjent og vise omsorg. Hvert voksent medlem av Kirken fungerer som en annens hjemmelærer eller besøkende lærerinne. På denne måten blir medlemmene involvert i omsorg og fellesskapsfremmende arbeid, men blir også selv tatt vare på av andre. Denne virksomheten bidrar til å bygge et kjærlig felleskap i menigheten.
Ifølge Kirkens offisielle instruksjonshåndbok bør biskoper og stavspresidenter søke åndelig veiledning og ta i betraktning hvert enkelt medlems livssituasjon og familieforhold når de vurderer hvem som kan tjenestegjøre i et bestemt kall. "Alle kall skal være til glede både for dem som mottar tjenesten, for dem som tjener og for deres familie", står det i Kirkens håndbok. Når siste-dagers-hellige tar på seg et kall, gir de også uttrykk for den gleden som kommer fra å tjene andre. De har stor tro på Kristi uttalelse om at den som mister sitt liv i tjeneste, "han skal berge det" (Lukas 9:24). Kirken har også en global ledelse. Les mer om de forskjellige embedene og ansvarsområdene. 