Mormonenes kirkebygg

SALT LAKE CITY 26. oktober 2009 De fleste som besøker et av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges møtehus for første gang, kommenterer at det er så mange rom. Mange forventet å finne ett stort rom, slik det er i kirkebygningene til mange andre kristne trossamfunn.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges møtehus er imidlertid annerledes enn de som brukes av mange andre religioner. Her finner man klasserom, kontorer, en døpefont, et kjøkken og i mange tilfeller en fest- og aktivitetssal med innendørs basketballbane. Fest- og aktivitetssalene i de siste-dagers-helliges bygninger har vanligvis også en scene for teatralske og musikalske forestillinger. Aktivitetsområdet fungerer også som dansegulv, osv.

Alt dette kommer i tillegg til et stort rom med sitteplass til 200-300 personer, kalt kirkesalen, som brukes til søndagens gudstjenester. Selve bygningen, oftest kalt møtehuset, kalles også kirkebygning.

«Bygningen var så enkel,» sa Sandra Yeo etter at hun for første gang hadde besøkt et av Kirkens møtehus i sitt hjemland England.

«Det var ingen kors, ingen veggmalerier, ingen statuer eller ikoner av noe slag, så vidt jeg kunne se. Jeg hadde aldri vært i en kristen kirke som ikke hadde slike ting. Jeg fant enkelheten svært tiltalende.»

For siste-dagers-hellige er møtehuset et senter for både det religiøse og det sosiale liv. Den viktigste ukentlige begivenheten er imidlertid det litt over en time lange nadverdsmøtet. Dette foregår på søndager, og minner om andre kristne gudstjenester. Menn, kvinner og yngre medlemmer holder bønn og taler, salmer blir sunget og nadverden som kan minne om andre kirkesamfunns tradisjoner for altergang osv. deles ut. Medlemmene forkynner de prinsippene som ble forkynt av Jesus Kristus.

Da Brian Sharon deltok på sitt første møte i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Wisconsin, ble han imponert over selve gudstjenesten.

«Jeg var vant til en veldig formell, meget strukturert gudstjeneste i min barndoms kirke,» sa Sharon. «Det fascinerte meg hvor glatt og effektivt ting gikk, uten omfattende ritualer eller seremonier. Jeg ble også rørt over hvor vennlige og åpne alle var, spesielt mot besøkende som min familie. Det var forfriskende for meg.»

I tillegg til nadverdsmøtet er det også andre møter på søndagene som finner sted i løpet av ialt tre timer.

Disse andre møtene omfatter klasser for ungdom og voksne og det de siste-dagers-hellige kaller «Primær», en periode med undervisning og sang for barn under 12 år.

Siste-dagers-hellige pleier ofte å ha store familier, så vær forberedt på å se – og høre – mange barn. Selv om foreldrene prøver å lære sine små å være ærbødige, er barna oppfordret til å delta.

I Primær vil du for eksempel se 7-åringer eller enda yngre barn som holder taler, leser skriftsteder og holder bønn foran sine jevnaldrende. Sangene som læres og synges i Primær, fokuserer på Jesu Kristi liv og lære, på temaer i Skriftene og på enkle måter barn og andre kan praktisere det som forkynnes.

Siste-dagers-hellige er vanligvis et vennlig folkeslag, så en besøkende skulle ikke bli overrasket over at noen kommer bort til dem for å slå av en prat, håndhilse og hjelpe den besøkende å finne riktig møte eller klasse.

En vanlig misoppfatning blant utenforstående er at bare siste-dagers-hellige kan komme inn i deres møtehus. Dette skyldes sannsynligvis en sammenblanding av templer og møtehus. Selv om templer, som det finnes 151 av over hele verden (herunder eksisterende og de som er kunngjort eller under oppføring) , bare er åpne for medlemmer av Kirken som engasjerer seg fullt ut i sin tro, kan hvem som helst komme inn i et av Kirkens møtehus og delta på møtene der. Det er over 17 000 møtehus over hele verden.

Den fysiske designen på de siste-dagers-helliges møtehus gjenspeiler en religion som strekker seg langt utenfor talerstolen. Å være medlem av en siste-dagers-hellig menighet er å delta i et religiøst fellesskap som møtes ukentlig som gruppe og flere andre ganger i løpet av uken i mindre grupper.

I noen tilfeller brukes Kirkens møtehus som utgangspunkt for samfunnstjeneste, eksempelvis ved naturkatastrofer. I mange tilfeller drives dette arbeidet i samarbeid med andre organisasjoner eller trossamfunn.

Siste-dagers-hellige sier at selv om de aktivitetene som bringer dem sammen i bygningene, er mange og varierte – noen kulturelle, noen sportslige, noen lærerike og noen sosiale – er den underliggende motivasjonen for alt som gjøres for enkeltpersoner og familier, å hjelpe hverandre å overvinne livets utfordringer ved å lære om Jesus Kristus og strebe etter å bli lik ham.

For siste-dagers-hellige er bygningene de bruker til sine ulike aktiviteter og andre sammenkomster, viktige – men ikke så viktige som den bygging som foregår inne i dem. Det er det å bygge opp sterke enkeltpersoner og familier, når det gjelder kunnskap, mellommenneskelige forhold og tro på Gud, som betyr mest for siste-dagers-hellige.

«Alle våre møtehus er ikke bygget med de samme design innslagene,» sa en av Kirkens apostler, eldste L. Tom Perry, på en verdensomspennende konferanse. «Alle fokuserer imidlertid på vår Frelsers misjon. Bygningene er innviet i den hensikt å dyrke Ham.»

*Denne artikkelen er oppdatert siden den først ble publisert 19. august 2008.