Håndkjerremonumentet til Utvandrermuseet på Hamar

Det berømte Håndkjerremonumentet på Temple Square, ett av Kirkens mest kjente kunstverk, ble laget av Torleif S. Knaphus, norsk utvandrer og konvertitt til Kirken. En kopi av monumentet skal reises utenfor museet på Ottestad i mai 2009.

I flere generasjoner har det vært et ikon for Jesu Kristi Kirke -- et av kirkens mest kjente kunstverk. Nå vil en kopi av Torleif S. Knaphus' skulptur "Håndkjerrepionerer", som har blitt sett av millioner av besøkende på Temple Square i årenes løp, bli å se på Norsk Utvandrermuseum på Hamar.

Mike Terry, Deseret News

Torleif Knaphus' skulptur av håndkjerrepionerer forberedes for sin transatlantiske ferd til Norge av noen av hans etterkommere. Et avstøp av originalskulpturen vil få en fremtredende plass ved Norsk Utvandrermuseum.

Torleif Knaphus (1881-1965) var en norsk konvertitt til Kirken som utvandret til Salt Lake City i 1905. Der laget han mange skulpturer og malerier, noen av dem med siste-dagers-hellige motiver. Kirken bestilte mange av skulpturene. Foruten håndkjerrestatuen, er kanskje hans aller mest kjent verk monumentet med engelen Moroni som står på høyden Cumorah.

Mike Terry, Deseret News

Maria Knaphus James, nå 85 år gammel, var modell for den lille jenta som sitter på håndkjerren i hennes far Torleif Knaphus' kjente skulptur. En avstøpning av den originale skulpturen doneres nå til Norsk Utvandrermuseum.

"Det er helt naturlig å ha en statue om utvandrere av en norsk utvandrer utstilt på Norsk Utvandrermuseum," sier Allen P. Gerritsen, barnebarn av Knaphus og representant for familien Knaphus' organisasjon.

Skulpturen som blir sendt til Norge, er en avstøpning av den originale skulpturen som ble bestilt av organisasjonen Daughters of Utah Handcart Pioneers i 1924. I mange år sto denne utstilt i den gamle informasjonsbygningen på Temple Square i Salt Lake City, hvor Besøkssenter syd nå står.

Gjengitt med tillatelse fra Familien Knaphus’ organisasjon

Skulpturen og baserelieffet av det første syn er to av verkene Kirken bestilte av Knaphus.

I anledning 100-årsfeiringen for pionerenes ankomst til Utah i 1947, bestilte Kirken en overdimensjonert kopi av skulpturen som skulle stå på Temple Square, hvor den har stått like øst for Assembly Hall i mange år.

Allen P. Gerritsen sier at skulpturen som skal til Norge 7. Juni, vil bli plassert på et iøynefallende sted utenfor museet, langs en gangvei mellom museets forskningssenter og dets kapell. Begivenheten vil bli markert med en høytidelighet og formell avdukning, hvor flere frermstående nordmenn vil bli invitert.

Gjengitt med tillatelse fra Familien Knaphus’ organisasjon

Bysten av president George Albert Smith er en av ni skulpturer av Kirkens presidenter som er laget av den norske konvertitten Torleif Knaphus.

Mange etterkommere av Knaphus møttes i Salt Lake City 31. januar til en "avskjedsfest" for skulpturen.

Blant disse var bror Knaphus' egen datter, Maria Knaphus James, som var modell for den lille jenta som sitter på håndkjerren.

Gjengitt med tillatelse fra Familien Knaphus’ organisasjon

Torleif Knaphus var en begavet kunstner også før han utvandret. Han studerte i Paris, New York og Chicago etter at han kom til Utah. Verkene hans ble til slutt utstilt i syv delstater og i Canada.

Nå forteller hun om sine minner om sin far. Selv om hun ikke husker da han laget originalen i 1924, "var det en stor begivenhet i mitt liv" da den store ble laget i 1947, sier hun.

Hun pleide å komme til atelieret hans for å se ham jobbe. En gang hun var der som ung mor, uttrykte hun beundring for hans arbeid og et ønske om å ha det samme talentet.

Torleif Knaphus ved siden av skulpturen "Håndkjerrepionerer" som han laget, og som til slutt ble en kjent statue på Temple Square. En avstøpning av originalskulpturen blir sendt til Norge, hans fedreland.

"Han avbrøt arbeidet sitt, kom ned, så meg inn i øynene og sa: 'Men Marie, du former allerede kunstverk.' " Han fortalte henne at hun formet sine barns liv.

Torleif Knaphus var en begavet kunststudent i Norge, hvor han sluttet seg til Kirken og utvandret til Utah i 1905. Han tilbrakte store deler av resten av sitt liv med å skape kunst for Kirken.

"Han fikk deg raskt til å føle at hans arbeid ikke var noe viktigere en noen annens," sier hun.

Hun minnes en gang i sin fars eldre år at en journalist fra tidsskriftet Life intervjuet ham i atelieret hans i Salt Lake, omgitt av statuer, oljemalerier og leiremodeller. Da han ble spurt hvilket verk som var hans største, pekte han på bilder av sin familie og en stor anetavle som hang på veggen. Han svarte: "Min familie og denne slektsforskningen har vært mitt største livsverk."

Det var ikke det svaret journalisten fra Life var ute etter, minnes hans datter, men det gjenspeilte hans verdinormer.

Hun sier at hennes far, etter å ha sluttet seg til Kirken, var full av begeistring og ivrig delte ut brosjyrer og bøker om Kirken til familie og venner i Norge. "Nå vil hans håndtverk videreføre denne misjonærkontakten i hans fedreland," sier hun.

Allen Gerritsens bror John, familieorganisasjonens formann, sier at hans bestefar brukte en rekke modeller for sitt arbeide, men til faren i håndkjerreskulpturen brukte han blant andre John Rowe Moyle, en håndkjerrepioner og steinhugger som arbeidet på Salt Lake tempel.

I sin tale på generalkonferansen i oktober i fjor fortalte president Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, den inspirerende beretningen om bror Moyle, som mistet et ben etter å ha brukket det i en gårdsulykke. Da han kom seg, skar han ut et trebein som han brukte til å gå de 35 kilometerne fra sitt hjem i Utah Valley for å arbeide på templet hver uke. På generalkonferansen i april 2000 fortalte eldste Jeffrey R. Holland i De tolvs quorum også historien om bror Moyle.

Allen Gerritsen sier at familieorganisasjonen for fem år siden fant ut at Norge ikke hadde noen av deres berømte stamfars kunstverker. De satte i gang en pengeinnsamling for å få støpt kopien og donere den til museet i Norge. Han sier at den kommer til å stå på et massivt fundament av Iddelfjord-granitt, som bare finnes i Norge. En benk laget av samme materiale vil stå vendt mot statuen.

På avskjedsfesten så Knaphus' etterkommere og inviterte gjester mange av kunstnerens skulpturer og oljemalerier. Mange av dem kom fra familiemedlemmers private samlinger, og det var første gang de så disse kunstverkene samlet på ett sted. Blant kunstverkene var det en byste av president David O. McKay, en byste av Emmeline Wells, medlem av Kirken fra pionertiden og forkjemper for kvinners stemmerett, og en skulptur av Evan Stephens, en av Tabernakelkorets første dirigenter og komponist av Kirkens salmer.

Ett av maleriene forestiller familiegården i Norge, som bror Knaphus malte før han utvandret, og hvor familienavnet stammer fra. Knaphus, som er et unikt etternavn i Norge, betyr "hus på en høyde".

Plasseringen av skulpturen på museet i Norge viderefører en forbindelse som har blitt pleiet av både familien Knaphus og BYU, sier Erlend D. Peterson, sjef for universitetets internasjonale avdeling og tidligere misjonspresident i Norge.

"Håndkjerreskulpturen er et viktig bidrag til museet," sier Peterson. "Direktøren der, Knut Djupedal, er en personlig venn. Han har vært i Salt Lake City tre ganger for å ordne de praktiske detaljene, og han er veldig glad for å få statuen."

Erlend D. Peterson sier at donasjonen av statuen er et viktig bidrag til historien om utvandringen av norske siste-dagers-hellige til Utah på 1800-tallet.

"Inntil nylig ble den norske utvandringen av medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige oversett av de fleste norske akademikere som ikke var medlem av Kirken," sier han. "For noen år siden overtalte jeg en ledende utvandringsforsker ved St. Olaf College, professor Odd S. Lovoll, til å besøke Utah for å lære om de siste-dagers-helliges utvandring fra Norge til Utah."

Professoren brukte tre dager på å intervjue norske innvandrere og etterkommere av innvandrere. Han utga så en bok om norskamerikanere med flere kapitler om de siste-dagers-helliges innvandring, illustrert med et bilde av Knaphus som står ved siden av sin statue av håndkjerrepionerene.

BYU har en forbindelse til Norge gjennom stipendprogrammer og en serie gjesteforelesninger. Universitetet har tatt imot en rekke gjester i Utah, som for eksempel statsminister Jens Stoltenberg, prinsesse Märta Louise og Sissel Kyrkjebø, som sang som gjestesolist sammen med Tabernakelkoret. De tre fikk alle en liten kopi av håndkjerrestatuen av familien Knaphus' organisasjon.

Richard G. Oman, som lenge har vært kurator ved Kirkens historiske museum hvor den originale statuen fra 1924 nå er utstilt, deltok også på avskjedsfesten. Han sier at arven både er i form av Knaphus' skulpturer og hans liv, en arv som består av å overvinne motgang for å oppnå store ting. Familiens arbeid med å få skulpturen til museet i Norge er en anvendelse av to prinsipper profeten Joseph Smith forfektet, nemlig å styre seg selv i samsvar med korrekte prinsipper og å gjøre godt av egen frie vilje, sier Richard G. Oman.